Det sa utvalgsleder Martin Skancke fredag 27.10.2023, da han presenterte NOU 2023: 25 Omstilling til lavutslipp – Veivalg for klimapolitikken mot 2050, utarbeidet av Klimautvalget 2050. Så gav han rapporten til Klima- og miljøminister, Andreas Bjelland Eriksen. Beskjeden er klar: Dette blir tøft, og endringene vil påvirke så å si alt og alle.
Det stanser ikke i 2050
Norges klimamål for 2050 presiseres til å innebære reduksjon i utslippene fra norsk territorium med 90 – 95 prosent sammenlignet med 1990, uten at utslipp og opptak fra sektoren for skog og annen arealbruk er regnet inn. Uten noen endringer vil jordbruket alene spise opp hele utslippsbudsjettet i 2050.
– Så er det viktig at vi ikke bare skal til 2050, vi skal også forbi 2050. Og etter 2050 må ambisjonene om utslippskutt styrkes litt mer. Derfor er konklusjonen at det ikke er rom for utslipp på dagens nivå i jordbruket. Og heller ikke rom for utslipp i tråd med de utvinningsprognoser vi har for petroleumsektoren, selv om alle andre utslipp skulle gått ut, beskrev Skancke.
Industriutslipp ned, petroleum opp
– I den samme perioden har de kuttet sine utslipp med 50 prosent, sa utvalgslederen, og fortsatte.
– Dette kan se ut som om ingenting har skjedd, men hvis vi bryter ned på sektorer ser vi at mye har skjedd. Det har skjedd veldig mye under overflaten, for sammensetningen av utslippene har endret seg vesentlig i perioden. I 1990 var industriutslippene den desidert største utslippssektoren i Norge. De utslippene har vi kuttet ut med rundt 40 prosent i perioden. Den sektoren som har vokst mest innen utslippene, er petroleumssektoren. Jordbruket ligger noe uendret på 5 millioner tonn klimagasser per år, beskrev han.
En kurve for norske utslipp over tid, viser at vi har «ligget og vaket» på rundt 50 millioner tonn i utslipp i over 30 år. Sammenlignet med referanseåret for klimapolitikken, 1990, har vi kuttet utslippene med rundt 5 prosent i Norge. Til sammenligning la Danmark frem sine tall for et par dager siden.
Kan ikke lenger kjøpe oss ut
Betyr det at vi ikke har nådd målene våre innen klimapolitikken?
– Jo, Norge har nådd målene vi har forpliktet oss til internasjonalt. Ikke ved å kutte i egen utslipp, men ved at vi har kjøpt klimakvoter, det vil si at vi har betalt for utslippskutt i andre land enn Norge, fortsatte Martin Skancke.
Reduksjonen i utslippene av klimagasser som vi står overfor i de resterende 27 årene, frem mot 2050, kan imidlertid ikke fjernes ved å kjøpe utslippskvoter i utlandet.
Anbefalingene omfatter alt
Rapportens 380 sider består i hovedsak av beskrivelser og anbefalinger. Blant hovedanbefalingene er at omstillingen til et lavutslippssamfunn bygges på at eksisterende utslipp skal fjernes eller reduseres kraftig gjennom redusert aktivitetsnivå, endret atferd og bruk av nullutslippsteknologi. Videre at det utvikles en politikk for omstilling i jordbrukssektoren utover dagens ambisjoner. Samt at det utarbeides en strategi for sluttfasen av norsk petroleumsvirksomhet, og at denne legges frem for Stortinget så raskt som mulig. Utvalget tilrår også at det ikke gis ytterligere tillatelser til leting, utvinning (PUD), eller anlegg og drift (PAD) inntil en slik strategi er ferdigstilt. All økonomisk aktivitet må skje innenfor planetens tålegrenser og økonomien må bli mer sirkulær, mens løsninger som reduserer bruken av knappe ressurser som kraft, areal og mineraler og metaller prioriteres.
Allerede før rapporten ble overlevert var det medieoppslag knyttet til anbefalingen om stans i oljeletingen. Men det er vel verdt å merke seg at anbefalingene er knyttet til alt fra lovendringer og ansvarsfordeling til arealer og natur, matsystem, transport med, mer.
Grøftefri fornying av rør er blant tiltakene som vil føre til betydelig reduksjon i utslippene fra vann- og avløpsektoren.
Åpnet av de unge
Det var Solberg-regjeringen som for to år siden satte ned et uavhengig utvalg, Klimautvalget 2050, som skulle utrede hvilke veivalg Norge står overfor i innsatsen for å nå målet om å bli et lavutslippssamfunn innen 2050.
Utvalget har rapportert til Klima-og miljødepartementet undervegs, og skulle levere en samlet utredning med anbefalinger, i form av en NOU-rapport (Norges offentlige utredninger) innen 1. november 2023. Det var denne landets ferske Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) fikk overlevert i Stavanger fredag.
Utvalget har lagt vekt på å inkludere de unge i arbeidet. Klimautvalg Ung, en ressursgruppe sammensatt av organisasjoner som er medlemmer i Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, leverte sin egen delrapport. Thea Tuset, fra organisasjonen for norske fagskolestudenter og medlem i Klimautvalg Ung åpnet presentasjonen før overleveringen.
Takket med en liten morsomhet
Utvalgslederen avsluttet presentasjonen sin med å si at det var en stor glede å kunne invitere klima- og miljøministeren, Andreas Bjelland Eriksen opp på senen for å motta rapporten. Han håper at arbeidet som er gjort også vil komme ministeren til nytte i sin viktige jobb. Andreas Bjelland Eriksen takket for gode ønsker, og rettet en stor takk til begge utvalgene som har bidratt til viktig arbeid for politikerne framover. Så vendte han oppmerksomheten mot Thea Tuset og takket også henne for en veldig fin innledning.
– Thea Tuset sa noe fint i sin innledning, det var at det er på tide å ansette ungdommer i stedet for gamlinger. Nå skal jeg ikke si så mye om min forgjenger her, men han er litt eldre enn meg i hvert fall. Så vi er allerede kommet ett stykke videre, sa den ferske klima- og miljøministeren til latter fra salen.
Er sendt på høring
Andreas Bjelland Eriksen bekreftet at klima- og naturkrisen er vår tids største utfordring. Samtidig som det er en utfordring vi må klare å finne løsninger på, og at disse må henge godt sammen med alle de andre store samfunnsutfordringene som vi står overfor, som en aldrende befolkning, knapphet på ressurser og ikke minst økende ulikhet.
– Vi må klare å bygge en klima- og naturpolitikk som står seg over tid, som har oppslutningslegitimitet og som ikke mister fart i møte med befolkningen. Dette er veivalg som det er avgjørende at vi har et bevisst forhold til, slik at vi tar veivalg som er i tråd med det samfunnet som vi ønsker å være, innledet han.
Bjelland Eriksen var ikke åpen for å kommentere enkelttiltak i en rapport han ikke hadde lest. I talen sin la han vekt på mulighetene knytte til å planlegge for hvilke samfunn vi ønsker å ha. Han mener at tiltakene ikke nødvendigvis krever en radikal endring av dagens måte å tenke politikk på.
– For når det gjelder det første målet, altså hvor komme i mål med våre forpliktelser i 2030, har vi de to siste årene allerede fått et godt styringsverktøy i Grønn bok. Det er ikke et perfekt styringsverktøy. Men det er et verktøy som legger til rette for en helhetlig tilnærming til klimapolitikken, der fremfor å se klimatiltak isolert, ser ting i en sammenheng, og tar valg basert på en sammenheng, mener statsråden.Til de som tror han hadde tenkt å legge rapporten i en skuff garantere han at det ikke kom til å skje. Rapporten skal sendes ut på høring, og det skal inviteres inn til en bred debatt.
En knapp uke etter overleveringen, torsdag 31.10.2023, ble rapporten fra Klimautvalget 2050 sendt på høring. Du finer den her.
