Anleggsgartnere og LOD-kunnskap

Den grønne delen av anleggsfaget blir stadig viktigere. Politikere og andre er opptatt av å snu utviklingen i retning grønne verdier og vegetasjon.

av | onsdag, 3 mars, 2021

– Nå er det viktig at anleggsgartnerne skaffer seg kompetanse innen lokal overvannsdisponering (LOD), mener anleggsgartner Karsten Totland Raddatz. 

Han er styreleder i NAML, har anlagt og driver anleggsgartnerfirmaet Hageform AS og snakker selv om å ta fagutdanning Grøntanleggslære med LOD ved Norges grønne fagskole – Vea.

– Selv er jeg vel mest opptatt av den grønne delen av anleggsgartnerfaget, med vegetasjon og skjøtsel, beskriver mannen som har arbeidet som anleggsgartner i 20 års tid. 

Denne artikkelen har jeg som frilansjournalist skrevet på oppdrag av Vea, og du finner den på Veas hjemmeside. Der er også god informasjon om faget og det å være student ved skolen. Selv studerer jeg Sirkulærdisponering av vann – vann som ressurs ved Vea dette halvåret.

Behov for ny kompetanse

– Hvorfor ta en faglig videreutdanning, når en har lært faget og arbeidet med dette i mange år?
– Innen anleggsgartnerfaget er det så mange variabler som spiller inn og muligheter innen vann og planter, at faget er i konstant utvikling. Derfor må vi som bedriftseiere både sørge for å sende våre ansatte på videreutdanning, men også selv videreutdanne oss av og til, svarer Karsten Totland Raddatz.

– I tillegg gir Norges grønne fagskole – Vea, studentene en praktisk kompetanse som det er et stort behov for landet over. Overvannsproblematikk må løses, den må løses av hele bransjen i fellesskap, men det er fullstendig avgjørende at vi som kommer fra den grønne biten deltar og tar ansvar, understreker Karsten Totland Raddatz.

Norges grønne fagskole – Vea ligger ved Mjøsa i Ringsaker kommune. Skolens historie strekker seg tilbake til 1923, da det ble opprettet en hagebruksskole for kvinner på gården Vea. Omgivelsene, hagene og byggene er en opplevelse i seg selv. 

Anleggsgartnerne og ansvar

Anleggsgartner Karsten Totland Raddatz. Foto: Privat.

Raddatz etablerte Hageform AS i 2006. De siste ti årene har fagmannen også vært aktiv i bransjeorganisasjonen NAML, hvor han ble styreleder i sommer.

Ivrig forteller Karsten Totland Raddatz hvordan utviklingen har skutt fart innen faget den siste tiden. Han mener også at utviklingen og aktivitetsnivået vil fortsette. 

– Hvorfor?
– Mye fordi skjøtsel i større grad er konkurranseutsatt av kommunene. Det vil si at det er et marked. Men også fordi den grønne biten generelt betyr stadig mer i samfunnet, og nå kommer også vann inn for fullt.

– I så fall; hvorfor ivrer du som daglig leder i et anleggsgartnerfirma for videreutdanning innen LOD ved Vea? 

– På forholdsvis få år har lokal overvannshåndtering gått fra å være noe en snakket om i sektorer. NAML hadde opprinnelig en serie hvor temaet var grønne tak og vegger. Så, fra å være noe landskapsarkitekter og noen gartnere snakket om, er overvannshåndtering blitt et tema «alle» er opptatt av, inkludert eiendomsutviklere og enkelte politikere.

Kan påvirke valg 

Han forklarer at overvannsdisponering også et blitt et naturlig tema i nettverksmøter.
– Det var det ikke før. Men innen blågrønne-løsninger er det et stort behov for kompetanse, og dette behovet vokser. Ved NTNU Gjøvik er ett av de mest populære temaene å skrive om nettopp overvannshåndtering. Nettopp derfor er det så viktig at anleggsgartnere får den praktiske kompetansen om LOD fra Vea. Vi må fronte vår kunnskap. Anleggsgartnere må også bli med på å utvikle og fronte LOD-arbeidet knyttet til vår sektor. 

– Det må du utdype. 
– Det blir fort til at de som har den akademiske kompetansen har en plan for en overordnet løsning, men de vet ikke hvordan LOD-anleggene skal driftes i praksis. For å finne de gode løsningene må det være et godt samarbeid på tvers av yrkesgrupper, slik at teoretikeren og praktikeren kan utfylle hverandre. Når anleggsgartnere tar en videreutdanning innen LOD ved Vea får de en bedre forutsetning for å kommunisere med de som har en teoretisk bakgrunn. Det er avgjørende for å lande på løsninger som fungerer i praksis, mener fagmannen. 

– Samtidig må vi anleggsgartnere ta ansvar ved å sende våre ansatte til utdanning, slik at de kan få den videreutdanningen de og firmaene trenger. Når nedbøren i stadig større grad skal håndteres i grøntanleggene, må vi sørge for påfyll av kompetanse, beskriver han. 

Ved Norges grønne fagskole – Vea, er det anlagt et Regnbed, som en del av skolens LOD-løsning. Til høyre faglærer Magnus Nyheim, som her beskriver prinsippene for studenter ved Sirkulærdisponering av vann, ved studiestart høsten 2020.

Kompetanse for skjøtsel

De blågrønne-løsningene er en så ny faggren at mye fortsatt er uavklart. Men når overvannshåndteringen går fra å være under bakken til å bli en del av blant annet grøntanleggene, er det avgjørende at prosjektering, utforming og skjøtsel utføres korrekt. Noen kommuner drifter anleggene selv, andre kjøper bistand eksternt. Det som er helt sikkert er at byggetiden er den korteste delen av anlegget, mens skjøtselen varer evig. 

– Det er helt grunnleggende at de som skal skjøte LOD-anleggene har tilstrekkelig kunnskap. Samtidig må kommunene, de som utformer anbud, etterspørre denne. Men vi ser allerede at det skjer, forteller styrelederen i NAML.

– Så du planlegger faktisk å begynne på skolebenken selv?
– Ja, jeg har tenkt på det. Til nå har vi hatt overraskende få oppdrag knyttet til å etablere for eksempel regnbed. Men vi trenger å lære om LOD i grøntanlegg uansett, for dette kommer. Overvannsutfordringene må løses. Vi anleggsgartnere blir sentrale i dette arbeidet, men da må vi ha kunnskapen som kreves, understreker Karsten Totland Raddatz.

Sveinung Sviland, er virksomhetsleder for Bydrift i Sandnes kommune. Han tok LOD-studiet ved Vea for noen år siden. I etterkant har han blant annet tegnet dette regnbedet og definerte utforming og beplantning. Regnbedet er etablert som en fagprøve av en av kommunens lærlinger i anleggsgartnerfaget.

Inger Anita

Tips oss! Har du noe å fortelle, så ta kontakt! 🙂 

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Om meg

Mitt navn er Inger Anita Merkesdal, jeg er frilansjournalist, innholdsleverandør, foredrags­holder og tekstforfatter. Jeg samarbeider med engasjerte mennesker innen en rekke fagfelt, og har et stort og kompetent nettverk, som jeg kobler på når anledningen byr seg.

Inger Anita Merkesdal

følg oss
Instagram
Kategorier
Hjelp til innhold?
Populære artikler

Andre innlegg

Klimautvalgets anbefalinger: Mer enn stans av norsk oljeutvinning

Klimautvalgets anbefalinger: Mer enn stans av norsk oljeutvinning

Det sa utvalgsleder Martin Skancke fredag 27.10.2023, da han presenterte NOU 2023: 25 Omstilling til lavutslipp – Veivalg for klimapolitikken mot 2050, utarbeidet av Klimautvalget 2050. Så gav han rapporten til Klima- og miljøminister, Andreas Bjelland Eriksen....

Bærekraftig fornying av rør

Bærekraftig fornying av rør

Det er ikke slik at vegger må rives og gulv åpnes selv om rør lekker (eller er utsatt for andre problem). Denne artikkelen er skrevet av Informasjonshuset AS, på oppdrag av SSTT. Det er en Norsk-Svensk organisasjonen for bedrifter og andre aktører som er opptatt av...