Austrått svømmehall – basseng på basseng

– Den venter ikke forgjeves, den som venter på noe godt. Det er over 30 år siden forrige gang det ble åpnet ny svømmehall i Sandnes, men for en historie – og for ett bygg!

av | fredag, 26 juni, 2020

Artikkelen er skrevet av frilansjournalist Inger Anita Merkesdal, på oppdag av Bygg.no. Det er imponerende å se satsingen fra Sandnes kommune.

Svømmehallen rommer konkuransebasseng med internasjonale mål, terapi- og treningsbasseng, samt tilhørende garderober, badstuer og fellesareal. Oppe er egen personaldel med garderobe, kjøkken og møterom. I vestibylen, på vestsiden like innenfor inngangsdørene, er fellesareal med kiosk, resepsjon og gjestetoaletter. Bygget har også dommerrom, vaktrom med oversikt over alle tre bassengene, samt sosialt rom, kjøkken, møteareal og pokalskap for svømmeklubben, med mer. 

Bruttoarealet for hele bygget, over fire plan, er ca. 5500 kvadratmeter. Det er plassert forholdsvis høyt, men er bygget inn i terrenget på en måte som gjør at det likevel ikke ruver. Tiltakshaver er Sandnes kommune og Byggmester Sagen har hovedentreprisen for byggfagene. 

Imponerende volum

I slutten av oktober 2018 sto følgende i en artikkel i lokalpressen; «Den gode nyheten er at Sandnes får sin første svømmehall på over 30 år. Den dårlige nyheten er at det tar et par måneder ekstra. Men Iglemyr svømmehall åpner våren 2020.» Det var år før korona forstyrret alle planer denne våren. Men prosjektet har også håndtert andre utfordringer undervegs. 

Tribunene ligger på den ene langsiden av bassenget. På den andre langsiden, nordsiden, slipper veldige vinduer inn dagslyset fra gulvet og opp. Nordveggen er ca. 52 m lang. Vindusflatene nederst bidrar til å viske ut skillet mellom inne og ute. Over vinduene ruver en veldig betongvegg, som i hovedsak hviler på de begrensede søylene mellom hvert vindu. 

I hallen er høyden under tak 10,7 meter på det høyeste. Høyden og takformen er et resultat av nødvendig høyde over stupetårnet, kombinert med at takformen med slakt saltak er med på å modellere volumet. Begrenset tomtearealet og forutsetningen om passivhus gav utformingen med et kompakt, kubisk volum.
Vi kommer tilbake til nordveggen, men får starte helt nederst. 

Terapibassenget har rullestolrampe og egne garderober.

Er festet til fjellet

Området heter Iglemyr, og ikke uten grunn. Bygget er plassert i et våtdrag i fjellgrunnen, og står faktisk talt i vann. Derfor er hele underetasjen en vanntett konstruksjon. Bygget hviler på pæler som er boret ned og gyst fast i fjellet. Samtidig er det festet med strekkpæler, for å hindre oppdrift. 

Avløpsrørene ligger under betong-bunnplaten og hele bygget står på en plate av isopor. Grunnforholdene gav forsinkelser. For å ikke forstyrre stabiliteten, måtte massene fylles inn gradvis rundt bygget, med en halv meter om gangen.

Materialvalg

Bassengene er støpt som vanntette konstruksjoner. De dypeste delene av bassengene står på gulvet i underetasjen. Foruten dette rommer kjelleren teknisk utstyr, vannrenseanlegg, pumper, ventilasjonsaggregat og pumpekummer til bassenget. 

Utvendig oppleves bygget som en kraftig konstruksjon, preget av vedlikeholdsvennlige løsninger. Innvendig er det en slående kombinasjon av rå betong, lys og luftighet – og tiltalende detaljer i tre. 

Svømmehallen er bygget med en våt sone og en tørr sone. Alle ytterveggene i våt sone er av betong, tekket med trespiler. Det ligger fuktsperre utenpå betongen, og så er treveggen bygget utenpå denne. I tørrsone er veggene av tre, med stål som bæring av takkonstruksjonen. 

Betydelig betongarbeid

Det som finnes av prefabrikkerte betongelement er hulldekker mellom  andre og tredje etasje, hovedtrappen og tribuneelement, alt levert av H-Element, via Total Betong AS. For øvrig er alt stedstøpt, og betongarbeidene imponerer. Den vanntette konstruksjonen i bunnen, som ikke skulle flyte opp, er liksom en ting, men nordveggen ruver på en måte som er vanskelig å beskrive.

– Betongarbeidet var utfordrende, nikker Byggmester Sagens prosjektleder Karl Ove Kolstø.
– Bunnplaten ble støpt på en dag, betongen ble levert av 107 betongbiler, forteller han. 

Bare for å minne om det; bunnplaten ligger på et lag av isopor, i et område med mye tilsig av vann, og i  en del av landet som hyppig rammes av langvarige regnperioder og veldige nedbørsmengder.

Fra v. Byggmester Sagens prosjektleder Karl Ove Kolstø og formann Rolf Torgersen.

Bardunerte veggen

På smale betongsøyler hviler den veldige betongveggen mot nord. Forutsetning for å reise bygget, uten fare for at veggen skulle dette ut, inn eller forskyves, var midlertidige avstivinger. Veggen ble festet med seks enorme wire i hver akse, tre i høyden.

– Dette holdt bygget stabilt til vi fikk låst veggen fast med taket. Men de seksti bardunene gikk på kryss av hele bygget, inkludert gjennom bassengene, og skapte naturlig nok utfordringer for fremdriften, forklarer Byggmester Sagens formann på prosjektet, Rolf Torgersen.

– Det var avgjørende å få på taket så fort som mulig. Men det stabiliserte ikke bygget før takplatene var på og dannet en stiv skive, beskriver han.
Prosjekteringen var lagt til Byggmester Sagen, som leide inn en egen prosjekterende, Pro Con, for å få kontroll på avstivingen og planleggingen av bygg-gjennomføringen. 

Flytende taktekking

Taket er en liten historie i seg selv. Også det er delt inn i en våtsone og en tørrsone, med to separate oppbygginger, delt av et klimaskille utført med fuktsperre. For å slippe å punktere dampsperren i våtdelen, er takkonstruksjonen og dampsperrene festet på ordinært vis, mens den øverste tekkingen flyter på toppen. 

– Det er etablert som et vakuum-tak. I taket har vi ventiler som gir undertrykk ved vind. Derfor blir yttertaket sugd fast i underlaget når det blåser. Fordelen er at vi slipper å punktere dampsperren, beskriver Sagens prosjektleder.
Innsatsen for å ivareta behovene knyttet til fukt har gitt resultat. De har også lyktes i å bygge et meget tett bygg. 

Nesten i mål

Arbeidet startet i mars 2018, og skal være ferdig i august. Så blir åpningen i løpet av høsten. Vi besøkte bygget i begynnelsen av juni. Nå gjennomføres en testdrift som skal ta tre måneder, samtidig som siste rest av jobben gjøres.

Byggmester Sagen har selv styrt alt det byggmessige arbeidet, bortsett fra tekniske fag og grunnarbeidene. De laget fremdriftsplaner for sine arbeider, planene har gått inn i hovedfremdriftsplanen organisert i samarbeid med byggherren. 

Planen har som beskrevet blitt forskjøvet noen ganger, også forårsaket av lekkasjer i fjellet på grunn av pæling.

– Dere har i realiteten reist et gedigent flytende bygg i et ustabilt basseng, og har brukt både strekk- og trykkpæler for å holde det på plass. Hvordan vil dere beskrive dette? 
– «Alarmen» gikk flere ganger i starten, vi hadde også noen enorme regnskyll og nederst var et tykt isoporlag…, men det har gått greit, sier de to og ser på hverandre.  

Bjelland Entreprenør AS har utført alt grunnarbeidet.

Lykkes sammen

Å komme i mål med noe slikt handler om planlegging og organisering, og viljen til samarbeid. Da bygget var tett innførte hovedentepenøren for byggfagene daglige bas-møter.

– Det er ofte da folk begynner å gå i vegen for hverandre. Med daglige møter får du ryddet opp hver morgen. Da slipper vi å løpe rundt og spørre folk i løpet av dagen. Vi satte også opp arbeidsplan 14 dager frem i tid. Dette forebygger forsinkelser og heft. Når du vet hva som skjer om 14 dager, vet du at du selv må være ferdig, for da kommer neste mann, forteller Rolf Torgersen.

Karl Ove Kolstø er enig. – For å ha en effektiv fremdrift, er det riktig med samarbeid på tvers av kontraktene. Uten det hadde vi ikke lyktes i å holde denne fremdriftsplanen, mener han.

HMS

Prosjektet har kun to registrerte skader, og det var vrikkede ankler. Igjen har de arbeidet forebyggende.

– Bare knyttet til hvordan arbeiderne skulle lykkes i å sikre seg i enden av dragerne, før det var tilkomst for lifter, hadde vi mange møter og la detaljerte HMS-planer for å ivareta sikkerheten. Jeg føler at samarbeidet har vært bra innen HMS, sier Kolstø. 

I innspurten kom korona-pandemien til landet. Da gikk for eksempel bemanningen på murerne fra 16 til tre over natten. De hadde reist hjem til Polen på helgetur. 

Prosjektet innførte en rekke tiltak, som hanskepåbud og max-antall personer i spisebrakken. En  periode hadde de daglige møter for å gå gjennom nye tiltak. Alle møtene gikk rett over til Teams, bortsett fra bas-møtene. De ble gjennomført i møterommet på byggeplassen, med en person per bord. Resultatet ble seks ukers forsinkelse, og ny forskyvning av fremdriftsplanen. 

Flere basseng

Byggmester Sagen har for sin del akkurat fått tilslag på rehabilitering av Giske svømmehall, også den i Sandnes kommune. Dette blir firmaets fjerde svømmehallprosjekt. 

Fun fact: Svømmehallen står i et våtdrag hvor salamanderne har fått råde til nå. Utenfor bygget, på siden som vender mot skogen, er det etablert et salamanderhotell med egen dam. Under vegen som skiller svømmehallen fra skogarealet et det lagt inn to tunneler for salamandere. De skal gi amfibiene trygg tilkomst fra skolen på nord-siden til hotellet og dammen, og så videre til skråningen på vest-siden hvor salamanderne trekker opp for å overvintre. Takvannet fra bygget ledes til salamanderdammen. La oss håpe det blir til glede og nytte.

Inger Anita

Tips oss! Har du noe å fortelle, så ta kontakt! 🙂 

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Om meg

Mitt navn er Inger Anita Merkesdal, jeg er frilansjournalist, innholdsleverandør, foredrags­holder og tekstforfatter. Jeg samarbeider med engasjerte mennesker innen en rekke fagfelt, og har et stort og kompetent nettverk, som jeg kobler på når anledningen byr seg.

Inger Anita Merkesdal

følg oss
Instagram
Kategorier
Hjelp til innhold?
Populære artikler

Andre innlegg

Jubilerende betongvarebedrifter!

Jubilerende betongvarebedrifter!

Gjennom 2021 vil bedriftene blant annet markerer jubileene på flere måter. Det mest synlige her og nå er nok bilene våre, som nylig er oppgradert med jubileumsemblem. Skjæveland ble grunnlagt av Georg Hebnes, som i 1938 kjøpte en gård på Skjæveland. Familien trengte...

Anleggsgartnere og LOD-kunnskap

Anleggsgartnere og LOD-kunnskap

– Nå er det viktig at anleggsgartnerne skaffer seg kompetanse innen lokal overvannsdisponering (LOD), mener anleggsgartner Karsten Totland Raddatz.  Han er styreleder i NAML, har anlagt og driver anleggsgartnerfirmaet Hageform AS og snakker selv om å ta...