Dette er en frem-fra-glemselen sak, skrevet av frilansjournalist og tekstforfatter Stavanger Inger Anita Merkesdal for Stavanger Aftenblads Bo-billag våren 2006.

MEST FOR MORO: De fleste barn har stor utforskertrang og liker å lære. Aller best lærer de gjennom fysisk aktivitet, og som folk flest, liker de å se resultat av innsatsen sin. Frisk luft og fysisk aktivitet er i tillegg sunt og godt. Så la gjerne barna få sin egen hageflekk, eller ta dem med i ditt eget hagearbeid.

Når barna skal delta i hagen, kan du bruke samme regler som når de tas med på fotturer i fjellet; Legg opp arbeidet på barnas premisser. Se på dette som lærerik lek, ikke stress med å bli ferdige fort og la deg gjerne smitte av barnas entusiasme. Arbeid kan nemlig bli gøy!

Den skal tidlig fristes som god gartner skal bli…

Barnevennlige hageråd:

• La barna selv få bestemme hva de skal plante. Men gi dem først nødvendig veiledning, slik at ambisjonene ikke overskrider det mulige.
• Egnede planter er solsikker, blomkarse, gresskar og sukkerert. Disse gir resultat fort, krever ikke mye stell og har frø som er store nok til at barna kan håndtere dem.
• Bruk nye frø med god spireevne, fjorårets frø som ikke kommer opp er lite motiverende.
• Lær selv såpass om hagestell at du kan gi barna gode råd. Det vil dukke opp spørsmål. Blir de så kompliserte at du står fast, leter dere sammen opp svaret i leksikon eller på internett.
• Det kan være greit å starte med tøffe planter, som gir resultat og overlever. Bringebær, rabarbra, løpstikke, poteter og gressløk er lett gjenkjennelige og voksevillige.

Verktøy og barn er viktig

ALT VERKTØY skal gjøre jobben enklere. Denne regelen gjelder også for barnevennlig verktøy. Redskapen bør ikke veie for mye, skal være passe i størrelse og ha en utforming som gjør at den er enkel å bruke.

Unngå redskap som mest av alt er ”fargerike leker”. En spade må være spiss nok til at barnet kan grave i tett jord med den. En rive skal ikke bøye seg ved normalt bruk. Verktøyet bør også være såpass solid at det tåler bruk. Det er trist å ødelegge redskap en har lært seg å bruke og er blitt glad i.

Verktøy i metall, tåler jevnt over mer enn plastikkredskap. Samtidig kan uheldige barn, og uvørne barn, gjøre store skader med spisse spader. Er du trygg på at barna bruker redskapen med forsiktighet, kan du velge metallverktøy. Men hvis dere får besøk av barn som ikke har hagearbeidserfaring, bør du kjøpe mer ufarlig utstyr.

Litt for stort er bedre enn litt for lite. Derfor kan de halvstore barna godt få verktøy tilpasset voksne. Bare ikke velg de tyngste og største variantene.

SIN EGEN KLUBB:Det norske hageselskap har alltid arbeidet med barn. I fjor dannet de den landsomfattende underavdelingen: ”Barnas Hageselskap”. Formålet er ”å fremme barns kunnskap om, og interesse for, planter og det grønne elementet i vårt samfunn”.

Barnas Hageselskap søker å nå sine mål gjennom inspirasjon, motivasjon og informasjon. Dette skal blant annet bidra til å gi barn gode opplevelser i omgang med planter og grønt nærmiljø, øke barns kunnskaper om planter, både generelt og lokalt der de bor, fremme forståelsen av hvorfor det er viktig med det grønne elementet i samfunnet og engasjere og samle barn med flerkulturell bakgrunn. Barna kan være individuelle medlemmer. Det finnes også gruppemedlemskap for barnehager, SFO og lignende. 

TRE FINE FAVORITTER: Litteratur er gode kilder både til kunnskap og interesse. Det helt store utvalget av hagebøker for barn har vi ikke funnet, men det er hederlige lyspunkt. Som disse tre favorittene.

Maris vesle grønne av Lena Anderson, oversatt av Arnljot Eggen. Vår utgave ble utgitt av Boklubbens barn i 1990. Den er utsolgt fra forlaget, men finnes nok både i bruktbokhandlere og på mormors loft. Eller i din egen bokhylle. Hovedpersonene er jenta Mari og kaninen Pelle. Tegningene er nydelige pasteller, og boken tar for seg èn plante på hver side. Teksten er skrevet i verseform, er lettlest, koselig og lærerik. Den som ikke lar seg friste til hagearbeid av denne boken, må være bra immun. Løp og let!

En hund etter hage av Marlén Foseid og Unni Brakestad, utgitt på Imprintforlaget i 2006. Figurene hund, katt og mus gir oss grundig veiledning om det meste innen hagestell. Boken er rikt illustrert og full av tips, informasjon og gode råd. En hund etter hage er lærerik høytlesing for barn fra femårs alderen. De aller yngste kan la seg friste av bildene, mens eldre barn kan følge instruksjonene og selv forsøke seg frem, enten hageflekken er liten eller stor. Og hageinteresserte voksne får på en lett forståelig måte både repetisjon og inspirasjon.

Majas Alfabet, av Lena Anderson, oversatt fra svensk av Jo Tenfjord, er en spesialutgave laget for Boklubbens barn og utgitt i 2000. Her er Mari blitt til Maia. Boken har et plantevers for hver av bokstavene våre. Sammen med verset er nydelige tegninger, samt plantens latinske navn. Alle bokstavene har fått hver sin side, bortsett fra W, X, Y, Z, og Æ. De har til gjengjeld fått et samlevers. Plantevalget er variert, tegningene passer godt til plantene og detaljene er fine. Alfabetboken egner seg for barn fra tre-års alderen. Her er lite informasjon om dyrking, men masse hageglede. Dessuten er det kjekt å finne sin egen bokstav, og bokstaven til alle andre vi kjenner. Hvilke plante er min bokstav? Boken er utsolgt fra forlaget, men er nesten blitt en klassiker, og finnes nok i hyller og loft landet over.        

Tekst og foto: frilansjournalist og tekstforfatter Stavanger Inger Anita Merkesdal i Informasjonshuset AS.