Bogafjell ungdomsskole – det er nye tider

Etter ett besøk på ungdomsskolen for Bygg.no, har vi lært dette; en ungdomsskole er ikke lengre det den var.

av | onsdag, 2 september, 2020

Artikkelen ble skrevet på forsommeren 2020, av frilansjournalist Inger Anita Merkesdal i Informasjonshuset, på oppdrag av Bygg.no

Den er etterlengtet, ungdomsskolen på Bogafjell. Bydelen i Sandnes er blant kommunens største, og har inntil nå manglet egen skole for de eldste grunnskoleelevene. Sandnes kommune lider av voksesmerter, og ungdommene har blitt sendt til andre skoler. De siste årene har ungdomskullet også blitt delt. Dette blir det slutt på når rektor Vigdis Vatne i august tar imot 207 elever, fordelt på ni klasser, i 8. og 9. trinn.

Tekst og foto frilansjournalist Inger A Merkesdal i Informasjonshuset
Sykkelparkeringen er innbydende og med varige elementer. Betonghellene er levert av Multiblokk AS i Sandnes.

Selv ble hun ansatt i desember, og har vært med på byggemøtene siden. De første månedene arbeidet hun på kommunehuset, senere fikk hun og resten av administrasjonen kontorer i en idrettshall – Bogafjellhallen, like ved. Slik kom skoleledelsen tett på entreprenørene og bygget, noe både hun og Jærentreprenørs erfarne prosjektleder Odd Arne Malmin har satt pris på. 

God ressursbruk

Skolen, på 5500 kvadratmeter, har kapasitet til 504 elever. Den består av 18 klasserom, alle med et grupperom. Vi kunne sagt ordinære klasserom – det er de ikke. Byggets form gjør at klasserommene i den øverste etasjen har opp til ca. 6 meters takhøyde. Her snakker vi åpne og luftige værelser, med mye lys og god romopplevelse. 

Ungdomsskolen inneholder også rom for undervisning i fremmedspråk og valgfag. Her er spesialrom for matlaging, naturfag, håndarbeid, tresløyd og musikk, men bygget er uten gymsal. Bogafjellhallen skal benyttes til det. Slik unngår en at hallen blir stående ubrukt på dagtid.

Byggestart var senvinter 2018. Totalentreprenør Jærentreprenør AS overleverte skolen 8. juni. 

Med et smil

Tomten er i et bratt skogholt. Tilkomsten er gjennom en forholdsvis smal  passasje på vestsiden. Der har entreprenøren etablert et utsiktspunkt over det idylliske Stokkelandsvatnet, som ligger like nedenfor skolen. Selve skolen er fire etasjer, delvis gravd inn i det bratte terrenget. Undervisningsbygget har en enkel rektangulær form, orientert nord-sør. I sør-enden ligger administrasjonsbygget på to etasjer, på tvers. En gangbro med glass forbinder byggene i øverste etasje. Det er lekkert og praktisk.  

På glassveggen henger iøynefallende, tegneserieinspirert kunst og lokker frem et smil. Etter hvert oppdager vi at skolen rommer flere vel gjennomtenkte detaljer, som hever opplevelsen.

Lavenergi

Også uteområdet er tiltalende, og godt tilrettelagt både for trivsel og bruk. Sykkelparkeringen og gangarealer har dekke av betongheller, en klar oppgradering fra planlagt asfalt. Skråningen på fremsiden av bygget er vel utnyttet til et romslig og lunt amfi. Dette speiles i et nesten tilsvarende amfi i skolebygget. Selve bygningskroppen er i all hovedsak dekket av panel, og speiler den staselige skogen som ruver like ved. 

Taket er dekket med solcellepanel. Energi derfra, og fra gass, varmer opp skolen via gulvvarme. Den er sertifisert som et lavenergibygg, har automatisert ventilasjon og lysstyring, og varmegjenvinning, selvfølgelig. 

Tekst og foto frilansjournalist Inger A Merkesdal i Informasjonshuset
Gangbroen forbinder administrasjonsbygget med skolen.

Forseggjort

Solcellene er ikke synlige for elevene. Men rektor er opptatt av gode relasjoner og kunnskap, og vil fortelle elevene om både solceller og andre spesielle forhold ved skolen. Som selve utformingen.

– Inndelingen er mer tradisjonell enn det som er vanlig for tiden. Her har vi korridorer og klasserom, samt noen åpne soner. Det innbyr til god læring i hjemmerommene og sosial læring på tvers ute i friminuttene. Det fungerer bedre enn de veldig åpne løsninger, mener hun.

Konstruksjonen består i hovedsak av prefabrikkerte betongelement, hulldekker og stål, med utvendige klimavegger. Innvendige er veggene kledd med OSB-plater og perforert gips, her er også klassisk trepanel. Noen gulv er kledd med linoleum, andre er slipt betong. Innvendige tak har delvis ordinære himlingsplater, delvis lekker eikehimling. 

En god investering

Bygget er imøtekommende, fargene tiltalende og en kunne nesten tenke seg å gå på ungdomsskolen igjen … Bak dette ligger bevisste valg og godt arbeid. 

– Investeringene vi gjør, får vi igjen for. Som rektor skal jeg tenke på mer enn de tre årene elevene går hos oss. Når de går på videregående skal vi låne elevene ut til fylkeskommunen. Så har vi forhåpentligvis gjort en så god innsats, at elevene senere kommer tilbake som skattebetalere. Derfor må vi gjøre en så god jobb som mulig både for det fysiske og det psykiske miljøet, sier hun vennlig, men bestemt. 

Andre ristet på hodet da Vatne insisterte på høgtalere på utsiden. Også det er et bevisst valg. Forskning viser at musikk skaper glede og demper konfliktnivået. 

Brukermedvirkning

– Vi har fått en skole hvor det inviteres til å gjøre hyggelige ting for de ansatte og elevene, forteller hun. 

Planen er å spille julemusikk i desember. Rektor har allerede kjøpt en 50 liters gryte med hank på. Planen er å servere elever og personale kakao om morgenen i førjulstiden. Skolen har også kantine. En medarbeider er ansatt i en liten stilling for å drive den fire dager i uken. Den femte dagen skal administrasjonen, med rektor i spissen, drive kantinen. Slik blir en kjent med elevene.

– At vi som bruker har vært så tett på Jærentreprenørs prosjektleder, har forenklet og forbedret alt. Og de har vært så greie, understreker Vatne fornøyd.

En dag hadde hun spurt hvor flaggstangen skal stå. Så viste det seg at det ikke var planlagt flaggstang i skolegården.
– Dagen etter ble stangen bestilt av Odd Arne, så fikk de den på plass, roser hun.

Fruktbar arbeidsform

Også totalentreprenør-representanten er fornøyd.
– Selve bygget er en firkantet klosse med skrått tak. Den var det ikke noen utfordringer med, men vi var litt skeptiske til det innvendige arbeidet.  Å kle 7,5 – 8 meter høye gipsvegger har jeg aldri vært med på, men det gikk over all forventning, beskriver Odd Arne Malmin.

De benyttet innvendig lift til arbeidet. En stund hadde de ganske mange lifter på gang, men også det gikk veldig greit.
– Jeg har aldri før vært med i et prosjekt hvor det har vært så korte beslutningsveger. Når jeg ringte byggherren sa de: snakk med Vigdis, det er hun som skal ha bygget. Vi har hatt et fantastisk samarbeid med byggherre og ikke minst med rektor, beskriver han begeistret. 

– Byggingen av Bogafjell ungdomsskole har vært et kjempetrivelig prosjekt i alle ledd. Det har også fungert over all forventning med underentreprenørene, forteller prosjektlederen. 

Skikkelig behandling

Også rektor har mye godt å si om arbeiderne. Og fremfor å nøye seg med å si det, har hun vist det. En gang stekte Vatne med medarbeidere 10 liter lapperøre og spanderte lapper på 80 mann. Noen måneder senere bakte hun kjeks som hun delte ut til alle, sammen med godteriposer, og like før overleveringen var det grilling. Da spanderte Jærentreprenør grillmat, mens rektor og gjengen grillet for alle. Investeringer vi gjør, får vi igjen for. På Bogafjell har bygningsfolk begeistret kontaktet skolelederen for å vise frem arbeid de er stolt av og fornøyd med. 

Tekst og foto frilansjournalist Inger A Merkesdal i Informasjonshuset
Det er usedvanlig at overvannet vises så visuelt i et skoleområde. Her kan nedbøren bli en læringsfaktor, slikt heier vi på.

Hærverkforebygging

En ting er å bygge en fin skole. Hvordan skal de lykkes i å holde den slik? Rektor har allerede startet også på den jobben. 

– De unge skal få et eierskap til bygget, også de unge som ikke går på skolen. Når jeg har vært her på kveldstid og sett unge utenfor, har jeg invitert dem inn, vist dem skolen og spilt musikk for dem. Det forebygger hærverk, mener hun. 

Et annet tiltak som forebygger slitasje og gir godt inneklima er garderobeskap til alle. Våte ytterklær og sko skal ikke inn i klasserommene, der blir det føtter med tøfler på. 

Så kom mars

Korona kom i en bemanningshektisk periode, og rammet prosjektet på verst mulig tidspunkt. På fem uker mistet de ca. 2600 arbeidstimer. Fravær knyttet til karantene og pass av egne barn gikk ut over de fleste fagene. På prosjektet innførte de alle anbefalte tiltak, og de fikk forlenget frist før overlevering.

I skrivende stund preges skolen og arbeiderne av ro og trivsel, slik tror vi det har vært lenge faktisk. Slik tror vi også det blir når elevene kommer på plass – men med litt mer lyd, både inne og ute.  

Har du lyst til å lese artikkelen hos Bygg.no? Den finner du her.

Inger Anita

Tips oss! Har du noe å fortelle, så ta kontakt! 🙂 

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Om meg

Mitt navn er Inger Anita Merkesdal, jeg er frilansjournalist, innholdsleverandør, foredrags­holder og tekstforfatter. Jeg samarbeider med engasjerte mennesker innen en rekke fagfelt, og har et stort og kompetent nettverk, som jeg kobler på når anledningen byr seg.

Inger Anita Merkesdal

følg oss
Instagram
Kategorier
Hjelp til innhold?
Populære artikler

Andre innlegg

Jubilerende betongvarebedrifter!

Jubilerende betongvarebedrifter!

Gjennom 2021 vil bedriftene blant annet markerer jubileene på flere måter. Det mest synlige her og nå er nok bilene våre, som nylig er oppgradert med jubileumsemblem. Skjæveland ble grunnlagt av Georg Hebnes, som i 1938 kjøpte en gård på Skjæveland. Familien trengte...

Anleggsgartnere og LOD-kunnskap

Anleggsgartnere og LOD-kunnskap

– Nå er det viktig at anleggsgartnerne skaffer seg kompetanse innen lokal overvannsdisponering (LOD), mener anleggsgartner Karsten Totland Raddatz.  Han er styreleder i NAML, har anlagt og driver anleggsgartnerfirmaet Hageform AS og snakker selv om å ta...