Overvannsutfordringer må løses. Etterslepet på VA-nettet er allerede alvorlig stort, i tillegg må vi tilpasse oss et forverret klima OG vi må gjøre alt innenfor hårete bærekraftmål.
I mars arrangerte Urban Natur en fagdag om arealeffektive konstruerte landskap og effektiv overvannshåndtering. Målgruppen var kommunalt ansatte, og andre, som arbeider med temaet.
Frilansjournalist tekstforfatter Stavanger Inger Anita Merkesdal var invitert inn for å gi et foredrag, og valgte å snakke om flerfunksjonelle løsninger.
Tilnærmingen er at i en situasjon hvor vi har flere store utfordringer, og hvor alle tiltak både gir CO2-avtrykk og koster penger, er det avgjørende at vi får mest mulig igjen for investeringene våre.
Denne artikkelen bygger på foredraget av frilansjournalist tekstforfatter Stavanger Inger Anita Merkesdal.
I kommune- og VA-sammenheng handler vann i stor grad om behov, kostnad og kost – nytte.
I en NRK-artikkel fra august 2019 er prisen for etterslepet estimert til 390 milliarder kroner. I samme artikkel advarer Rådgivende Ingeniørers Forening om en tikkende bombe. Beløpet er hinsides fatteevne. Men vi har flere utfordringer. Vi må også klimatilpasse oss og løse alt innenfor rammene av bærekraftsmålene.
Vi har noen utfordringer til: Uansett hvor spennende jeg synes vann og overvann er – så bryr de fleste seg overhode ikke. I den grad folk flest bryr seg er det når de får overvann i kjelleren, eventuelt udrikkelig vann i kranen. Da er det kommunen og dis feil.
En av våre største utfordringer er å få innbyggerne, de som skal leve med konsekvensene og som må betale for gildet, til å forstå at dette angår dem. I tillegg har vi et betydelig rekrutteringsproblem – det må bli en annen artikkel – men også det er vesentlig for nøkkelordet mitt: motivering.
Flerfunksjonelle løsninger
Elementer kan brukes til så mangt, også til å motivere, inspirerer og inkludere.
Jeg tror på motivasjon og forut for motivasjon ligger kommunikasjon … Avsenderen, den som har budskapet, må tilpasse budskapet sitt til mottakeren, for å oppnå sitt mål om endring. Så enkelt, og så utfordrende, er det.
Noen få mennesker opplever vann og avløp som meningsfylt. De fleste gjør det ikke.
Tiltakene, eller mangel på sådan, og kostnadene angår oss alle. Vi i vannbransjen har et enormt kommunikasjonsbehov.
Vi på innsiden må få de andre:
– til å bry seg
– til å forstå at dette ikke kan velges vekk
– til å forstår at det vil koste
– til å bli villige til å bli med på å betale
Jeg kunne ha vist dere et bilde av et ordinært buss-skur. Dette er Kameleon – et venterom, en møteplass, et landemerke.
Kameleon er i prinsippet et vel isolert buss-skur. Men Kameleon er flerfunksjonell så det holder.
Kameleon er værskjermet og trygt skur, en møteplass, en identitetsskaper og en perfekt insta-spot.
Betong-biten produseres av Skjæveland Cementstøperi. Konseptet er utviklet av Urban Natur, som også forhandler Kameleonen. Bildene under har jeg fått låne av Urban Natur, som har solgt fire Kameleoner til Forsand, bygda jeg bor i .
Den flerfunksjonelle Flettemuren
Dette er en Flettemur. Den ble opprinnelig utviklet til forstøtning. Urban Natur tok tak i konseptet og har i samarbeid med Skjæveland Cementstøperi utviklet et konsept hvor betongelementene kan danne vertikale og horisontale grønne landskap.
Flettemuren kan benyttes til fordrøying og rensing av overvann. For å skjerme myke trafikanter, som forstøtning, midtdeler/vegg eller landskap.
Riktig beplantet kan Flettemuren bidra med effektiv luftrensing SAMT vind- og støydemping. Den er arealeffektiv, fleksibel og kan enkelt kombineres med andre elementer. Den trenger knapt vedlikehold og har lang levetid. Ikke nok med det; Flettemuren kan monteres, demonteres, bygges om eller flyttes, akkurat som Legoklosser. Hva utgjør det liksom, i bærekraftsammenheng?
Over til Robær
For noen år siden inviterte miljødirektoratet de største og mellomstore kommunene i Norge til å etablere et nytt nasjonalt klimatilpasningsnettverk.
Det var allerede utført omfattende utforskningsarbeid innen lokal overvannshåndtering, men i områder av Europa med lavere nedbørsmengder og høyere temperaturer enn vi har. I Rogaland etablerte Stavanger, Randaberg, Sandnes og Sola, i samarbeid med ExxonMobil og NIBIO, Robær. Prosjektets mål var å løse konkrete utfordringer med dimensjonering og tilpasning av blå-grønn infrastruktur, både til dagens klima og forventet fremtidig klima, spesielt hvordan en bør kombinere flere løsninger for samme kilde for å øke effektiviteten. Kommunene som deltok stilte til disposisjon demonstrasjonsanlegg for lokal overvannsdisponering.
Ett av anleggene er i Eidsvollsgate i Sandnes. Det har jeg besøkt flere ganger.
Der er det nå anlagt tre regnbed. Ett langt og stedbygget, og to som er utviklet og produsert av Skjæveland Cementstøperi. Storm Aqua har deltatt i produktutvikling og optimalisering av Alma, blant annet gjennom støtten til en bachelorgrad og en mastergrad.
Stedbygget regnbed, med terskler i. 
Alma, prefabrikkert regnbed av betong.
Bildene nedenfor ble tatt under et besøk med representanter fra IVAR og Time kommune. Vertskap var Sandnes kommune og Storm Aqua. Eidsvollsgate er opprustet til en miljøgate, og er skolevegen for et stort antall barn i alle aldre. På motsatt side av veien går tre gutter i 8 – 9 års alderen.
Representanter fra Time kommune, Ivar og Storm Aqua. Barn på en skoleveg – med en hemmelighet de ikke kjenner.
– Hvorfor ser de på de kloakk-greiene?
Det er en av guttene som spør. Barna har stanset og undrer seg. Sannsynligvis har de aldri før sett en gruppe godt voksne mennesker klynge seg sammen for å se på en kum.
– Jeg tror det er gull i kloakken.
– Tenk om det er diamanter!
Det er verken gull eller diamanter, men det er viktig uansett.
Det guttene ikke vet er at kommunen har utpekt skoleveien deres til å romme ett av flere prosjekt i arbeidet med å utvikle infrastruktur som er rustet til å håndtere klimaet de skal vokse opp i og miljøet de skal arve etter oss. Hver dag går de gjennom et prosjekt kommunen har investert store beløp i. Dette er en del av et landsomfattende tiltak i regi av Miljødirektoratet hvor målet er å utvikle robuste blå-grønne klimatiltak. Regnbedene i Eidsvollsgate er kommunens ROBÆR-prosjekt.
Ungene har dette på skolevegen sin. Det er mulig alle skolene, elevene og foreldrene i området er involvert. Sannsynligvis ikke.
Jeg kjenner få voksne som bryr seg om vann- og avløpssektoren. Jeg har arbeidet som praktikant og hatt ansvar for barn i familier, jeg har arbeidet i barnehager i flere omganger og vært ansatt på skolen. Jeg er mor til fire, fostermor, tante og storesøster. Jeg har ennå ikke møtt ett barn som ikke bryr seg om vann.
Kommunens VA-folk har ikke kommunikasjonsansvar. Skolen vet ikke hva kommunens VA-folk gjør. Sansynligheten for at noen på skolen vet noe om vann og avløp, utenom det med at det er et fag og at vi ikke vil ha møkkete vann verken opp sluken eller ut av vannkranen, er minimal. Skolefolk har ansvar for å undervise pensum (men det ligger tydelige føringer om å tilpasse alt stoffet til aktuelle og lokale forhold, hint, hint!). Hvem har ansvar for å koble vann- og avløpssektoren på nærmiljø, barnehage og skole?
Ruten
Jeg har skrevet flere artikler om Ruten i Sandnes. Mine største kunder har over tid levert belegningsstein, heller og VA-varer av betong til de fire store prosjektene i Sandnes sentrum. Men jeg var på Ruten flere ganger før jeg forsto at dette egentlig også er et overvannsdisponeringsprosjekt.
La meg gjenta; I VA-sammenheng er kommunenes oppgave å sørge for trygghet.
– Trygghet mot flom og annen skade.
– Trygghet for rent drikkevann.
– Trygg fjerning av avløp.
Jeg er imponert over VA-ingeniører og andre vann-folk, og har fulgt arbeidet i flere kommuner. De gjør i hovedsak en kjempejobb, men deres primæroppgave er å sørge for trygge, kostnadseffektive og varige vann- og avløpsløsninger.
Samtidig må vi over tid, og vi har ikke mye tid på oss, motivere og inkludere de som skal betale for dette og som i fremtiden skal jobbe innen vannfaget … Det er da jeg sier: VELG FLERFUNKSJONELLE LØSNINGER. Velg løsninger som dekker flere behov og sørg for all del for at flest mulig løsninger også inkluderer og involverer menneskene i nærmiljøet.
Samlet sett, i en bolk, er utfordringene våre uoverkommelige. Brutt ned til ett og ett tiltak, en bydel, en skoleveg, et lokalsamfunn – så er dette håndterbart. Og det må det være, for vi har ikke noe valg. Dessuten kan flerfunksjonelle element og brukermedvirkning gi merverdier vi ennå ikke aner rekkevidden av. – Tenkt det – så gøy!
Overvann fra store arealer skal ledes til parken i Ruten. 
Ruten blir en grønn lunge, areal for biologisk mangfold, lek – og vann.
BRUKE FLERFUNKSJONELLE LØSNINGER: Du får mer ut av pengene, du kan involvere flere – dele på ansvaret og gleden, og du kan hente penger fra flere budsjett.
ENGASJER INNBYGGERNE: •Gjennom kommunikasjon og tiltak. Det er dem tiltakene angår – og det er de som skal betale.
FORDELE ANSVARET: Utform helhetlige planer, inkluder brukermedvirkning og sørg for fyldig og riktig kommunikasjon.
Bildet er fra presentasjonen av Flettemuren under Klimatilpasningsdagene 2017.
Flettemuren er et flerfunksjonelt element som kan brukes som forstøtningsmur, men samtidig til å tidsforsinke nedbør i, og som kar til å dyrke i. Fordeler? I tillegg til skadeforebygging? Du får full kontroll på vekstmediet, og betongen tilfører varme som gir økt vekst.
Etterhvert begynner byer å åpner fellesareal for grønnsaksdyrking. Urbanisering gir avstand til grønne lunger, samtidig som stadig flere mennesker ønsker å dyrke mat. Randaberg, og andre kommuner, har tatt i bruk fellesareal til gratis grønnsakshager.
Oppsummert:
Vi trenger å løse en hel mengde utfordringer samtidig. Forutsetning for å lykkes er å motivere og involvere innbyggerne, og velge bærekraftige, flerfunksjonelle løsninger. Verden over er det flere som har åpnet opp for brukermedvirkning. Det får bli en annen artikkel, en annen gang. Stay tuned.
