Ledaal Park – en polert Stavanger-perle

Hermetikklaboratoriet og Norges Hermetikkfagskole, betydelige hjørnestener i Stavangers historie, er vel bevart og utvidet. Eier og entreprenører har i tillegg lyktes i å revitalisere hele området.

av | fredag, 16 oktober, 2020

Å snakke om historiens sus er en ren underdrivelse, men i mangel av et bedre begrep – dette er historisk.

Ledaal Park er bokstavelig talt bygget på en av de stolteste delene av Stavangers historie. Byggene som er transformert til et vitalt bolig- og næringskvartal ligger på Ledaal, i Stavangers ærverdige villastrøk Eiganes. Nærmeste nabo er kongeboligen og den majestetiske Ledaalparken.

Opprinnelig besto Hermetikkvartalet av Hermetikklaboratoriet og Norges Hermetikkfagskole. Sistnevnte er bygget om til 22 leiligheter med næringsareal i deler av førsteetasje og heter nå Ledaal Park Alexander. Prosjektet er utvidet med et nybygg, Ledaal Park Niels Juel, med 14 leiligheter og parkering i kjeller.

Med historien i veggene

Hermetikkindustriens Laboratorium åpnet 26. juni 1931 og var lenge landets ledende forskningsinstitusjon på mat. Der ble nye metoder for hermetisering utviklet, en av de mest kjente varemerkene som har sitt utspring derfra er Fjordland. I 2006 flyttet virksomheten til Måltidets hus på Ullandhaug. Norges Hermetikkfagskole ble åpnet av kong Haakon VII 16. september 1952. Resten av historien kan du lese i Base Gruppens egen bokutgivelse, «Hermetikken». Vi skal tilbake til her og nå.

I skrivende stund er totalentreprenør Backe Rogaland i ferd med å avslutte et enestående prosjekt på oppdrag av og i tett og konstruktivt samarbeid med Base Gruppen, og beboerne er i all hovedsak flyttet inn i sine nye, staselige hjem. 

Det ligger i detaljene

Base Gruppen kjøpte de eksisterende hermetikkbyggene og en tilhørende tomt i 2016. De har gjennomført et svært omfattende rehabiliteringsarbeid av det tidligere laboratoriet, og er nå blant selskapene som har kontor i bygget. For to år siden startet Backe Rogaland det fysiske arbeidet med nybygg og transformasjonen av Norges Hermetikkfagskole. 

Til venstre Base Boligs prosjektleder Odd-Are Njå sammen med Backe Rogalands prosjektleder Carl Inge Wathne. Den rause vasen er et kunstverk av Magne Furuholmen, med tekster fra Aleksander Kielland.

Base Bolig valgte å gi tegneoppdraget for hele pakken til Stavangers eldste arkitektkontor, Brandsberg-Dahls Arkitekter. Det var nok et godt grep, for selv om byggene er fra tre forskjellige epoker, henger de sammen visuelt. Fasaden og inngangspartiene på den tidligere skolen er vernet. Transformasjonen av den har skjedd i tett og konstruktivt samarbeid med byantikvaren i Stavanger.

Vi besøker byggene sammen med Backe Rogalands prosjektleder Carl Inge Wathne og Base Boligs prosjektleder Odd-Are Njå.

Fasaden og inngangspartiene på den tidligere skolen er vernet. Transformasjonen av den har skjedd i tett og konstruktivt samarbeid med byantikvaren i Stavanger. 

«Alle» i Stavanger kjenner Hermetikklaboratoriet og -fagskolen, i hvert fall alle over den første ungdommen. Det må ha vært med en viss ærefrykt de gav seg i kast med prosjektet. Det er med vel begrunnet og utilslørt stolthet de nå viser rundt. 

Det første som slår oss er detaljene, hver og en er utsøkt. Så viser det seg da også at nettopp detaljene var blant Backe Rogalands kjepphester for prosjektet. Det neste vi legger merke til er menneskene som ivrer til og fra, og rusler i parken, til tross for at det er tidlig formiddag og regn i luften. Denne delen av byen har alltid virket folketom. 

– Entreprenører blir ikke ofte sett for sitt samfunnsansvar, men når du setter opp en vegg, så er det selvfølgelig det du gjør – men du gjør noe mer, du bygger et hjem. Det betyr noe for meg, og for oss i Backe.

Totalentreprenørens prosjektleder, Carl Inge Wathne,

Revitalisert område

I den gamle hermetikkfagskolen, nå Ledaal Park Alexander, er det næring i deler av første etasje, her er frisør, gourmetbakeriet Kanelsnurren og ølprodusenten Lervigs blendery. Blenderyet er en blanding av besøkssenter, produksjon, bar, kafé og restaurant i romslige 300 kvadratmeter. I nabobygget, Hermetikklaboratoriet, ligger nydelige Matmagasinet, en kafé og restaurant med fyldig meny og spennende smaker. Alt vender ut mot parken. Tilbudene benyttes selvfølgelig i stor grad av beboerne i konseptet, men trekker også til seg mennesker fra hele området. 

Totalentreprenørens prosjektleder, Carl Inge Wathne, nikker. 
– Entreprenører blir ikke ofte sett for sitt samfunnsansvar, men når du setter opp en vegg, så er det selvfølgelig det du gjør – men du gjør noe mer, du bygger et hjem. Det betyr noe for meg, og for oss i Backe. Det har vi virkelig fått oppleve her. Ikke bare det, vi har fått lov til å revitalisere denne delen av bydelen. Det er fantastisk å se hvordan et område som tidligere lå som en spøkelsesby nå tas i bruk av mennesker i alle aldre, beskriver han, smiler og ser ut på parken.

– Stavanger er en kompakt by med få parker. Da må vi ivareta og bruke de parkene vi har. I sommer har folk ligget i parken og solet seg her. Her er lekende barn og barnevogner. Det er en fryd. Etter at folk og virksomheter begynte å flytte inn i byggene, har også mennesker i nærmiljøet fått øynene opp og tatt fellesområdet i bruk!

Uvanlig utfordring i grunnen

Også oppdragsgiver Base Bolig er meget fornøyd, både med resultatet og prosessen.

– Ut fra kompleksiteten og utfordringene i prosjektet, så har entreprenøren løst dette på en fantastisk måte. Også underentreprenørene og kjøperne har sagt det samme. Backe Rogaland er en enestående entreprenør, som har fokusert på løsningene og ikke problemene, sier Bases prosjektleder Odd-Are Njå.

– At vi begge har vært involvert over så lang tid, er nok viktig. Så hadde vi ikke klart å gjennomføre dette på denne måten uten et så tett og godt samarbeid med kommunen, ved byantikvar, byggesak og parkavdelingen.

– Parkavdelingen?
– Ja, trærne i parken er vernet og lever sin egen historie. Ett av trærne kostet oss 300.000 kroner, svarer Njå. 

Det er flere etasjer parkering under nybygget. Parkeringsgarasjen er spuntet, og så viste det seg at ett av trærne har røtter som strakk seg inn i byggeområdet. For å ivareta treet og roten tok de alle nødvendige hensyn, inkludert å leie inn en arborist som passet på. Også da de etablerte prosjektets lekeplass, hadde de arborist inne. 

Materialbruk i skolebygget

Å snakke om materialvalg i et eksisterende og delvis vernet bygg blir illusorisk. Alt som er vernet er ivaretatt, men samtidig oppgradert til dagens standard. I tillegg har entreprenøren sørget for å gjenbruke det som lot seg bruke av opprinnelig materiale, som måtte byttes ut. Øverst i det ærverdige bygget ligger skolens festsal. Den er en historie for seg selv. I den delen av bygget som nå er leiligheter og næring, måtte for eksempel alle vinduene byttes, av hensyn til u-verdien.

– Men det er bare glassene som er byttet, vi har beholdt det opprinnelige treverket. Bortsett fra i festsalen. Der har vi rehabilitert de eksisterende vinduene, beskriver han. 

Utfordringer underveis

Fasaden på det gamle bygget er etterisolert, og pusset med en puss som etterligner den gamle mineralittpussen. Detaljer som renner og beslag er av kobber. Inne er det benyttet eikespiler, fliser og tepper, ute dominerer vakker skifer på fellesområdene, ispedd noe marktegl. Også festsalen er oppgradert til dagens standard, men har bevart datidens uttrykk. Det er løst ved at alt er revet ned og bygget opp igjen. Parkettgulvet er helt nytt, men lagt som det var. I tillegg er deler av parketten gjenbrukt, blant annet i detaljer nederst på veggene. 

Også under skolebygget er det en parkeringskjeller. Der var det betydelige korrosjonsdannelser på armeringen i de bærende betongsøylene. Mens betonggulvet var nesten som leire. Løsningen ble å frilegge og behandle armeringen, og reetablere søylene. Dette lyktes de i å gjøre uten at det noen gang gikk ut over bæreevnen. Betonggulvet i parkeringskjelleren er helt nytt. Det samme er vindusfeltene ved innkjøringen, men på disse er gamle motiv. På veggene er det folie med bilder fra da kong Haakon VII åpnet bygget, i 1952.
Prosjektet har for øvrig sin egen energisentral, basert på energibrønner som går 450 meter ned i bakken. 

Utsøkt uttrykk

– Det er ikke til å stikke under en stol at samarbeidet med byantikvaren har vært tett. Gjennom dette har vi funnet konstruktive og bærekraftige løsninger, som har gitt meget gode resultat. Du kan for eksempel ikke bruke teak i dag. Samtidig skulle vi ha samme uttrykk som de opprinnelige vinduene. Da gikk de med på at vi kunne benytte heltre eikevinduer, som er behandlet for å få tilnærmet det opprinnelige teakutrykket, beskriver Odd-Are Njå.

Også samarbeidet med arkitekten har vært tett og godt. 
– Noe av eksklusiviteten i prosjektet er at alle materialene er high end, derfor gav vi arkitekten meget frie tøyler, forklarer prosjektlederen fra Base. 

Nybygget i Nils Juels gate har fasader av Pettersen-tegl, en dansk kvalitetsteglstein de begge omtaler som «arkitektens favoritt». Fremfor rette vegger i fasaden har arkitekten skapt et bygg med uventede vinkler. Det er som om materialene, vinklene og vinduene nesten leker med hverandre.   

– Ofte tegner arkitektene slike detaljer, men får dem sablet ned. Vi er naboer i bygget, vi har arbeidet for et oppgradert uttrykk i prosjektet og har ikke hatt lyst til å nedskalere det på noen måte. Her har arkitekten fått gjennomslag, sier Njå.

Opplevelsen av en merverdi

– Noe av det som virkelig har vært kjekt her, er at vi har hatt en jovial holdning fra dag én, skyter Carl Inge Wathne inn. 
– Prosjektet har sin kompleksitet, særlig Alexander-bygget. Men det å ha en byggherre som er til stede og har vært med på å se utfordringer og løsningene i lag, har vært helt suverent. Den gode samarbeidsånden har hevet resultatet. Kompleksiteten har på en måte gjort at vi har blitt enda bedre kjent.

– Du smiler?
– Ja, vi opplever en glede og en stolthet over å ha lyktes med dette. Du kan jo se resultatet i byggene og vårt forhold til byggherren, det er ikke noen glede som er større! 

Watne bekrefter at «alle» i Stavanger har et forhold til hermetikkbyggene.
– Bygningsarbeidere har gått skolen her, rådgivere danset ballett i festsalen da de var små, folk på gaten har stanset oss og fortalt om sin erfaring fra bygget.

– Hva gjør det med dere?
– En kjenner på et ansvar for å foredle dette. Byggene har en affeksjonsverdi og betyr mye for byen. Også det å få bygge noe som blir lagt merke til på en positiv måte, gir en merverdi.

– Hvordan har dere lyktes med dette i et så komplekst oppdrag?

– Fra starten la vi vekt på at alle våre samarbeidspartnere måtte forstå at her ligger suksessen i detaljene. Og var det enting vi visste på forhånd, så
var det at det ville dukke opp overraskelser. Derfor har vi håndplukket leverandører som vi har gode erfaringer med, og som vi vet er i stand til å levere det vi trenger, svarer han.

Nybygget er moderne, og oppfyller alle dagens krav. Samtidig har arkitekten sørget for at det spiller på lag med de renoverte byggene.

Berømmer underleverandørene

Arbeidet gikk som det skulle i vel halvannet år, så kom korona – på verst mulig tidspunkt. Over natten var arbeidsstokken halvert, mens deadlinen sto der den sto, og uroen bredte seg blant underleverandørene.
– For å sikre prosjektet og alle leverandørene til dette, var vi nødt til å handle raskt, beskriver prosjektlederen.

Backe løste utfordringen ved å lage en egen arbeidsgruppe for koronasituasjonen. De hadde dialog med alle underleverandørene, hvor temaet var: Hva kan vi gjøre for å gjøre det beste ut av her og nå. Sammen med underleverandørene kom de frem til ad hoc-løsninger som virket. Resultatet er at alle kom godt ut av det.

– Også der fikk vi bekreftet at våre underleverandører er fleksible og ønsket å finne gode måter å gjøre ting på. Vi er takknemlig for det, sier Backe Rogalands prosjektleder Carl Inge Wathne.

– Og nå er alt bare bra?
– Ja, nå er alt bare bra. 

– Hvis du kunne gjort en ting annerledes fra starten, hva ville du ha gjort da?
– Da hadde jeg kjøpt opp husene som ligger i nærheten. Prosjektet har nok hevet verdien på dem betydelig … 

Her er saken hos Bygg.no

Inger Anita

Tips oss! Har du noe å fortelle, så ta kontakt! 🙂 

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Om meg

Mitt navn er Inger Anita Merkesdal, jeg er frilansjournalist, innholdsleverandør, foredrags­holder og tekstforfatter. Jeg samarbeider med engasjerte mennesker innen en rekke fagfelt, og har et stort og kompetent nettverk, som jeg kobler på når anledningen byr seg.

Inger Anita Merkesdal

følg oss
Instagram
Kategorier
Hjelp til innhold?
Populære artikler

Andre innlegg

Jubilerende betongvarebedrifter!

Jubilerende betongvarebedrifter!

Gjennom 2021 vil bedriftene blant annet markerer jubileene på flere måter. Det mest synlige her og nå er nok bilene våre, som nylig er oppgradert med jubileumsemblem. Skjæveland ble grunnlagt av Georg Hebnes, som i 1938 kjøpte en gård på Skjæveland. Familien trengte...

Anleggsgartnere og LOD-kunnskap

Anleggsgartnere og LOD-kunnskap

– Nå er det viktig at anleggsgartnerne skaffer seg kompetanse innen lokal overvannsdisponering (LOD), mener anleggsgartner Karsten Totland Raddatz.  Han er styreleder i NAML, har anlagt og driver anleggsgartnerfirmaet Hageform AS og snakker selv om å ta...