Prosessen: Påbygg Solås skole

Den økonomiske rammeplanen og tidsfristen holdt. Byggherren føler de har fått mye for pengene mens totalentreprenøren er strålende fornøyd. Allerede før åpningen er bygget benyttet som referanseprosjekt. Hvordan er det mulig? Det skal vi få svar på, men aller først en kort beskrivelse av påbygget.

av | fredag, 11 september, 2020

Tekst og foto: Frilansjournalist Stavanger, Inger Anita Merkesdal, på oppdrag av Bygg.no

Tekst og foto frilansjournalist IA Merkesdal i Informasjonshuset
Skolebygget er fint plassert i terrenget.

Ålgård, sentrum i Gjesdal kommune, har over lang tid hatt en solid befolkningsvekst. Solås barneskole ligger i et etablert område som nå rustes for storstilt boligbygging. I samme området ligger foruten skole og barnehage Gjesdalhallen, på størrelse med to håndballbaner, til turn og andre inneidretter bortsett fra fotball og håndball), Friidrettsarena komplett B8 anlegg med internasjonal standard, tre 11’er fotballbaner (to kunst og en gress) hvorav en kamparena for fotball med tribune, garderober og fasiliteter for ev. spill i 1.div (OBOS-ligaen), en helt ny fotballhall (9’erbane), ny dobbel handballhall med garderobe og tribune for 1000 tilskuere til Ålgård HK i 1.divisjon og et nytt anlegg for strandvolley med tre baner, SAMT rulleskiløype for de minste og akebakke for vinteren.

Her legges det virkelig til rette for et aktivt, trivelig og inkluderende miljø for barn i alle aldre. 

Den opprinnelige skolen er en to-parallell skole for 1. til 7. trinn, og måtte utvides. På sikt blir det med all sannsynlighet behov for en dobling av kapasiteten, men det er fornuftig økonomi å ikke bygge unødig stort i første omgang. Derfor er skolen nå utvidet til en tre-parallell skole, samtidig var ett av kravene til prosessen å ivareta behovet for en kommende utvidelse.

Ny entrepriseform for skolen

Prosjektet er gjennomført som en samspillsentreprise, håndtert av totalentreprenør SV Betong AS, og alt peker i retning av at det er her suksessfaktoren ligger. Trond Hansen har vært kommunens prosjektleder og byggherrerepresentant.

– Vi ønsket ikke å bruke de tradisjonelle entreprisemodellene og var blitt oppmerksomme på entrepriseformen samspill. Den er blitt brukt en del tidligere, men ikke på en skole i Rogaland, forklarer han. 

Prosessen startet med en prekvalifiseringsrunde. Godkjente aktører presenterte så forslag om hva som skulle gjøres og prosessen. Blant kravene i prekvalifiseringsrunden var at både totalentreprenør og arkitekt har hatt ansvar for skolebygg i nær fortid. Totalentreprenørene og deres foretrukne arkitekt dannet team, som sammen søkte om oppdraget. 

SV Betong vant

Fire team ble prekvalifisert. Neste fase var pris- og designkonkurranse. Teamene fikk et romprogram og tre måneder på seg til å utforme skolebygget, med forslag til hva det skulle inneholde og til hvilken pris. En jury vurderte utkastene og kåret en vinner. Det ble SV Betong. 

– Alle la ned et grundig arbeid, og på forhånd avklarte vi at også de tre som ikke vant frem skulle honoreres noe. Vi ønsker ingen tapere i dette, beskriver kommunens representant.

Etter den avgjørende runden startet samspillsfasen. Et halvt år brukte partene i samarbeid på å videreutvikle skissene til et byggeklart prosjekt. Byggherren, entreprenøren og representanter for brukerne – ikke bare rektor, men også elevrepresentanter, representanter fra personalet, administrasjonen, byggdriftere og renholdere møttes i ti samspillsmøter. 

Fruktbart samspill

– Prisen og den overordnede skissen lå fast, men alle fikk komme med sine innspill og deltok i justeringene. Alt for ofte mangler brukerne påvirkningsmulighet, eller kommer inn for sent.  Resultatet er at alle fikk anledning til å bli hørt og har eierskap til det endelige resultatet. Til slutt ble det tegnet en totalentreprisekontrakt, og så var det å få jobben gjort, oppsummerer Trond Hansen.

Tekst og foto frilansjournalist Inger A Merkesdal i Informasjonshuset

Fra venstre SV Betongs driftsleder Ole Mjåtveit, rektor Kirsti Sævik og kommunens prosjektleder og byggherre Trond Hansen i skolens hjerte, aulaen.

– Dette har vært en langt mer omfattende prosess for kommunen enn tradisjonell fremgangsmåte. Hvorfor ønsket dere å gå vekk fra ordinær totalentrepriseform? 
– Av flere grunner. Hadde dette vært et helt nytt bygg, hadde det vært greiere å beskrive løsningen. Nå skulle det nye skolebygget formes i tilknytning til den gamle skolen, hvor det også måtte gjennomføres tiltak, og dette måtte sees i sammenheng. Samtidig var det avgjørende å ivareta behovet knyttet til en kommende utvidelse. Med så mange variabler var samspillsmodellen velegnet her. Dessuten – entreprenørene er opptatt av innovasjon og nye løsninger. Dette gav oss anledning til å spille på kompetansen fra entreprenørene, svarer kommunens representant.

God prosess

– Hvordan fikk dere politisk gjennomslag for dette? 
Gjesdal er en Smartkommune. Det er politisk vedtatt at kommunen skal være innovativ i tanke og handling, og arbeide frem nye løsninger. Det forplikter – og åpner for muligheter. Da vi ble oppmerksomme på samarbeidsformen, undersøkte vi litt og fikk støtte fra ledelsen og politikerne. Sett i ettertid var det kanskje et modige grep, samtidig er vi kjempefornøyd. 

– Hva gjør at dere er fornøyd?
 – Vi føler at vi har fått veldig mye for pengene som var satt av. Skolen ble ferdig til rett tid, det er utført virkelig mye godt arbeid, byggeprosessen har vært preget av ro og trivsel, brukerne er ivaretatt og gleder seg til å ta bygget i bruk. Derfor. Det hadde vært vanskelig å trekke brukerinvolveringen så langt som vi har gjort her, i en tradisjonell arbeidsform. Vi lyktes også i å få inn en viss grad av innovasjon. Når du gjennomfører en pris- og designkonkurranse spiller du på ideene og kunnskapen til flere arkitekter. Da kan du få inn helt nye løsninger innenfor en ok pris.

Gjennomtenkte detaljer

Trond Hansen smiler, mens SV Betongs driftsleder Ole Mjåtveit lytter og nikker. Han kom inn som driftsleder over nyttår, men SV Betong AS har hatt samme prosjektleder gjennom hele byggeprosessen.  

SV Betong traff best på de viktigste punktene i kommunens beskrivelse. Målet var en kompakt skole, der aulaen er et sentralt element.
– Vi ville ha mye vinduer og lys inn i klasserommene. Et vellykket element er arkitektens bruk av farger, blant annet i vinduene. Arkitekten har vært her og hentet ut farger fra naturen i området, som så er tatt inn i skolen. Hver farge representerer et funn i naturen i nærheten, beskriver byggherre-representanten.  

SV Betongs forslag gav også god utnyttelse av tomten. Høydeforskjellen som dannes av stigningen i terrenget tas opp i et fantastisk innvendig amfi, som er forlenget i et lunt og solrikt uteamfi. Den effektive bygningskroppen gir i tillegg plass til et kommende bygg på tomten.

Bygget på erfaring

SV Betong bygde også Bø skole, som i 2017 ble tildelt prisen for årets skole på den danske Nohrcons-konferansen «Bygging av fremtidens skole». Det ble av Bygg.no beskrevet i artikkelen som ligger her.

– Vi er ekstremt stolte av å ha bygget en skole som vant en slik pris. I forarbeidet og gjennomføringen har vi brukt noe av erfaringene derfra, forklarer totalentreprenørens prosjektleder.

Foruten amfiet inneholder nybygget undervisningsrom med tilhørende grupperom, garderober for yttertøy og spesialrom for mat & helse. Her er også en ATO-avdeling samt forbindelseskorridor til det gamle bygget. Bygget er helsprinklet. Energien kommer fra en luft til vann varmepumpe, det er radiatorer i klasserommene og gulvvarme i noen gulv, samt balansert ventilasjon. Mye av materialene er de samme som i Bø skole, som en nå har driftserfaringer fra. Gulvene er vinyl og slipt betong. Innvendig er veggene kledd med kryssfiner og det er benyttet noen perforerte plater for lyddemping. 

Blant fordelene med ferdige vegger er at når tømreren går ut av værelset, er rommet ferdig. Platene er også ekstremt robuste og tåler bruk av utallige elever over tid. 

Fornuftig fremdriftsplan

– Nå bygger vi ungdomsskole på Sola. En av grunnene til at vi fikk den jobben, er de gode erfaringene vi har fra Bø skole og nå her på Ålgård. Vi som entreprenør har også vært kjempefornøyd med denne måten å kjøre prosessen på. Vi anbefaler det og ønsker å gjøre det igjen, understreker SV Betongs driftsleder. 

Datoen for ferdigstillelse ble satt for 2,5 år siden.
– Kommunens fremdriftsplan har vært kanongod. Det ble satt av god tid til slutten, og planen har blitt holdt. Derfor har det aldri vært noe stress, men en ren og ryddig arbeidsplass med brukbar tid. Mange ganger blir det, uansett hvor god tid en har, stress og høye skuldre på slutten, det har vi unngått fullstendig her.

Nå er det kommunens representant som nikker bekreftende.
– Vi skilte ut grunnarbeidene, og satte byggestart til 23. april 2019. Det gav 13 – 14 måneders byggetid. Planlagt overtakelse var 29. mai, noe som gav oss en buffer før skolestart, i tilfelle det skulle skje noe uforutsett. Det kom jo – korona, utfyller han.

Pandemien gav noen uker med redusert bemanning og noen forsinkede leveranser. Dette var så lite at de klarte å dekke det opp. Overtakelsen ble utsatt med noen uker, men de hadde rukket den opprinnelige fristen hvis de måtte.

Tekst og foto frilansjournalist IA Merkesdal i Informasjonshuset
Graveentreprenør Bjelland AS har ansvaret for grunnarbeidet og ny infrastruktur for veg, vann og avløp i området.

Skilte fra grunnarbeidet

Boligbyggingen fordrer ny tilkomstveg med gangsti, samt et omfattende vann- og avløpsarbeid i området. Det er behov for fordrøyningsbasseng for å ivareta overvann i område og prøveboring viste at det kunne være behov for utskifting av store mengder masse. Veg, – vann- og avløpsarbeidet utføres av graveentreprenør Bjelland AS, som også fikk ansvaret for grunnarbeidet på skoletomten. 

– Vi ønsket best mulig pris fra byggentreprenøren. Det gjør vi ved å fjerne mest mulig av deres risiko. Vi vurderte grunnarbeidet til å være såpass komplisert at vi valgte å ta det utenfor. Det er enklere for entreprenøren å forholde seg til det over bakken og slippe å prise overraskelser under bakken, som de må legge inn marginer for å sikre seg mot. Derfor valgte vi å ta ut dette, det er også lettere for meg å koordinere jobben med graveentreprenøren, sier Trond Hansen.

Læringspunkt

Vi besøkte skolen dager før elevene slipper til. Prosessen har tatt 2,5 år.

– Hva tar kommunen med seg fra dette?
– De gode erfaringene fra samspillsprosessen. Vi spiller mindre over på rådgiverne når vi planlegger på denne måten, det krever ekstra tid fra oss som byggherre og bruker. Men når forutsetningen er tilstede og prosjektet egner seg, kan samspill være en veldig god entrepriseform. Vi er meget fornøyd med resultatet, og føler at vi hadde styringen hele vegen. Blant fordelene var at vi fikk gode relasjoner til entreprenøren og arkitekten. Når du sitter og planlegger sammen, med åpne bøker og fastlagt pris, drar alle i samme retning og får et fruktbart eierskap til prosjektet. Da er det gøy å jobbe. 

Tekst og foto frilansjournalist IA Merkesdal i Informasjonshuset
Aulaen, skolens hjerte, er bygget stor nok til å inkludere også elevene fra et eventuelt kommende byggetrinn.

Referanseprosjekt

Blant SV Betongs satsingsområder fremover er nettopp skolebygging. Driftsleder Ole Mjåtveit er selvfølgelig strålende fornøyd med at byggherren opplever å ha fått mye skole for pengene. Men ting skal fungere for alle. I Solås-prosjektet har også totalentreprenøren tjent det de hadde kalkulert, det samme har underentreprenørene.

– Internt hos oss i SV Betong er dette et prosjekt vi er stolte av. Vi har allerede hatt alle prosjektlederne våre på studietur hit. Dette skal være referansen til hvordan vi skal ha alle fremtidige prosjekt, forklarer Mjåtveit.

– Her har Trond fått alt det han har ønsket, våre underentreprenører og vi har tjent som kalkulert. Dette, sammen med god fremdrift har medført at vi har sluppet to faktorer; stram fremdrift og stram økonomi. Begge kan være kritiske for både det ferdige resultatet og for arbeidsmiljøet for de som utfører selve byggingen. Skolen har vært et godt sted å jobbe. Folkene våre har vært glade for å ha blitt satt til å arbeide her. Mange har sagt at dette er den triveligste arbeidsplassen de har vært på, sier SV Betongs Ole Mjåtveit.

Her ligger artikkelen hos Bygg.no 

Inger Anita

Tips oss! Har du noe å fortelle, så ta kontakt! 🙂 

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Om meg

Mitt navn er Inger Anita Merkesdal, jeg er frilansjournalist, innholdsleverandør, foredrags­holder og tekstforfatter. Jeg samarbeider med engasjerte mennesker innen en rekke fagfelt, og har et stort og kompetent nettverk, som jeg kobler på når anledningen byr seg.

Inger Anita Merkesdal

følg oss
Instagram
Kategorier
Hjelp til innhold?
Populære artikler

Andre innlegg

Klimautvalgets anbefalinger: Mer enn stans av norsk oljeutvinning

Klimautvalgets anbefalinger: Mer enn stans av norsk oljeutvinning

Det sa utvalgsleder Martin Skancke fredag 27.10.2023, da han presenterte NOU 2023: 25 Omstilling til lavutslipp – Veivalg for klimapolitikken mot 2050, utarbeidet av Klimautvalget 2050. Så gav han rapporten til Klima- og miljøminister, Andreas Bjelland Eriksen....

Bærekraftig fornying av rør

Bærekraftig fornying av rør

Det er ikke slik at vegger må rives og gulv åpnes selv om rør lekker (eller er utsatt for andre problem). Denne artikkelen er skrevet av Informasjonshuset AS, på oppdrag av SSTT. Det er en Norsk-Svensk organisasjonen for bedrifter og andre aktører som er opptatt av...