Tekst og bilder: Frilansjournalist og tekstforfatter Stavanger Inger Anita Merkesdal
Har du lyst på bugnende hage med sommerblomster i hvert bed? Eller overdådige krukker rundt hele huset? Selvsådde sommerblomster er et rimelig alternativ og tiden for å så er nå.
Det kunne vært morsomt å vite hvor mange av frøene som selges hver vår, som faktisk kommer i jorda … Hos meg blir de ofte liggende i vinduskarmen. Men ikke hos Helene Furenes. Dette er en artikkel skrevet av frilansjournalist og tekstforfatter Stavanger Inger Anita Merkesdal for Stavanger Aftenblad etter et besøk hos Helene for snart 15 år siden. Temaet er fortsatt like trivelig.
– Husk at jeg ikke er proff! Jeg gjør bare det som fungerer for meg, fortalte damen som den gangen hadde dyrket sommerblomster i stor stil i 15 år. Etter at hagen hennes ble invadert av snegler hadde hun trappet kraftig ned, ogplantet kun ut 1 200 sommerblomster.
Hvordan er det mulig?
Blomsterfeberen fikk hun etter at de grov opp gårdsplassen, på gården familien drev. Helene så hagen med nye øyne, kjøpte et lite drivhus og startet som blomsterprodusent.
– Det var et stort feilgrep må du skjønne. Jeg skulle aldri ha startet, sa hun og lo.
I hagen hadde hun busker og plen, roser, stauder og sommerblomster. Sommerblomstene fikk mest oppmerksomhet, inntil hagen ble snegleinvadert plantet hun årlig ut 3 000 egenproduserte eksemplarer. Etterhvert investerte hun i et større drivhus, men hun drev frem sommerblomster i mange år, før den tid. Blant favorittene er Hageverbena, Smådodre, Lobelia, Sommerfloks, Nemesia og flere sorter Tagetes.
– Tagetesen kommer opp bare en uke etter såing, og de tåler ikke frost. Så har du ikke drivhus er det for tidlig å så disse. Blir de stående inne og vente på varmen, blir plantene stygge og hengslete, advarte Helene.
Selv foretrekker hun den småblomstrette Tagetesen. De er selvrensende.
– Smådodren er også fin, det samme er Hageverbenaen. Når jeg sår Lobelia, pleier jeg forresten å blande Kant- og Hengelobelia. Jeg kjøper frø med ulike farger og blander alt før jeg sår. Når blomstene er plantet i krukker, får jeg fin fargeblanding. Og så er krukkene kompakte oppi, samtidig som det henger blomster over kanten, tipset hun.
Helene brukte gamle melkekartonger og isbokser til såbeger. Rengjorte melkekartonger stiftes sammen i toppen, den ene langsiden klippes av og vips er boksen klar. Hun investerte alltid i såjord. Den har mindre næring, er luftig og med få klumper. Små frø som havner i næringsrik jord får en tøff start, våt jord kan man drukne i og blir frøet liggende under en klump, er det ikke sikkert det finner veien opp.
– Ikke bruk for mye jord i hver potte, de skal ikke vokse seg store der. Et jordlag på ca 5 cm tykt er tilstrekkelig i en liggende melkekartong. Jorden dusjes fuktig med vann og frøene sås tett i tett. Etterpå kan det strøs bittelitt jord på toppen, men ikke over de aller minste frøene, forklarte den erfarne damen.
Hun tredde kartongene inn i en gjennomsiktig plastikkpose, av brødposeslaget, og satte de ut over i et rom hvor gulvet var beskyttet med plastikk og det hang en halogenlampe fra taket. Men ikke vann for mye. Plantene er bitte små i starten. Det er grenser for hvor mye de drikker.
Når plassen er blitt trang i kartonger og isbokser, er tiden inne for å ”prittle”. Da flyttes småplantene over i potter, som settes på brett. Noen planter, som Lobelia, pottes en liten klype om gangen. Er plantene så små at det ikke er mulig å få tak i dem enkeltvis, er det greiest.
– Ikke prittle blomstene når jorda er våt, det blir bare søl. Og klipp opp sidene på melkekartongene, så kommer du lett til spirene, anbefalte hun.
Småplantene trenger godt lys for å utvikle seg, men hvis de får for mye varme, skyter de rett i været. Lav temperatur og mye lys er regelen. Det kan de få i et drivhus, på gulvet i et kaldt men opplyst værelse, eller i minidrivhus på verandaen. Minidrivhus på verandaen er helt topp. Har du ikke for mange planter, kan de også stå kjølig inne om natta og ute om dagen. Eller i vinduskarmen. Men der blir det lett for varmt, og skjevt lys kan gi skjeve planter.
Hvis plantene blir lange fordi de har fått mye lys, kan du klype de ned. Da får du lubne blomster som ikke brekker i vinden. Anbefalingen er å klype av spiren over det nederste bladparet.
– Du kan tro det er trist, sa Helene. – De står der så rake og fine, og så kommer jeg og klyper dem ned. De ser jo ut som pinnsvin etterpå!
Hvis plantene har levd et beskyttet inneliv, må de herdes før de plantes i bed. Bær dem ut i friskluft på dagtid, sett dem skjermet for vind og direkte sol. Når faren for nattefrost er over, plantes de ut i blomsterbed, krukker og kar. Så er sommeren her!
Helenes melkekartongmetode:
- Stift sammen toppen av melkekartongen og klipp vekk den ene langsiden.
- Fyll i såjord og skriv plantenavnet på kartongen med sprittusj.
- Dusj jorden og så frøene.
- Dekk kartongen med en plastikkpose.
- Ikke bær kartongene enkeltvis, da klemmer du jorda ut av fasong. Sett kartongene på et brett, så har du kontrollen.
- Før spiring trenger ikke plantene så mye lys. Etter spiring er regelen lite varme og mye lys.
- Ikke gi for mye vann. Plantene er som småunger, blir de våte på bena blir de syke.
Ide, tekst og bilder av frilansjournalist og tekstforfatter Stavanger Inger Anita Merkesdal i Informasjonshuset AS.
